21. Skremmelige toner lyder i hans ører, midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
22. Han har ikke noe håp om å vende tilbake fra mørket, og han er søkt ut til å falle for sverdet.
23. Han flakker om etter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
24. Nød og trengsel forferder ham, de beseirer ham som en angrepslysten konge,
25. fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og utfordret Den Allmektige,
26. stormet fram mot ham med oppreist nakke, under vern av sine skjoldbukler.
27. Han dekket ansiktet med sin fedme og la fett på hoftene.
28. Han slår seg til i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulle bo, som snart skal bli grushauger.
29. Han blir ikke rik, hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30. Han slipper ikke ut av mørket. Ilden skal tørke hans kvister. Han skal blåses bort ved Guds munns ånde.
31. La ham ikke sette sin lit til det som er forgjengelig! Da bedrar han seg selv, for alt han får igjen, blir bare forgjengelighet.
32. Før hans dag kommer, blir det oppfylt, og hans grein grønnes ikke.
33. Han blir lik et vintre som mister druene før de er modne, og lik et oljetre som feller sine blomster.