13. siden du vender din ånd mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
14. Hva er et menneske, at han skulle være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulle være rettferdig?
15. Se, han stoler ikke engang på sine hellige, og himlene er ikke rene i hans øyne.
16. Langt mindre da en ussel og fordervet mann som drikker urett som vann.
17. Jeg vil kunngjøre deg noe, hør på meg! Det jeg har sett, det vil jeg fortelle,
18. det som vise menn forkynner og ikke har skjult, det som de mottok fra sine fedre.
19. Bare til dem ble landet gitt, ingen fremmede dro med dem.
20. En ugudelig lever i angst alle sine dager. Få i tall er de årene som voldsmannen har i vente.
21. Skremmelige toner lyder i hans ører, midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
22. Han har ikke noe håp om å vende tilbake fra mørket, og han er søkt ut til å falle for sverdet.
23. Han flakker om etter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
24. Nød og trengsel forferder ham, de beseirer ham som en angrepslysten konge,
25. fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og utfordret Den Allmektige,
26. stormet fram mot ham med oppreist nakke, under vern av sine skjoldbukler.
27. Han dekket ansiktet med sin fedme og la fett på hoftene.
28. Han slår seg til i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulle bo, som snart skal bli grushauger.
29. Han blir ikke rik, hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30. Han slipper ikke ut av mørket. Ilden skal tørke hans kvister. Han skal blåses bort ved Guds munns ånde.