1. Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2. Skulle en vis mann svare med kunnskap som bare er vind? Fyller han sitt indre med stormvær?
3. Skulle han vel forsvare sin sak med unyttige ord, og med tale som det ikke er gagn i?
4. Til og med gudsfrykten bryter du ned, og du svekker andakten for Guds åsyn.
5. Din synd legger ordene i din munn. Du velger falske menns tale.
6. Din egen munn domfeller deg, ikke jeg, dine lepper vitner mot deg.
7. Ble du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
8. Var du tilhører i Guds hemmelige råd, tilranet du deg visdom der?
9. Hva vet du som vi ikke vet? Hva forstår du som er ukjent for oss?
10. Det er blant oss noen som er både gamle og gråhåret, rikere på dager enn din far.
11. Er Guds trøsteord for lite for deg - et ord som ble talt så vennlig?
12. Hvorfor lar du deg rive med av ditt hjerte? Og hvorfor gnistrer dine øyne? -
13. siden du vender din ånd mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
14. Hva er et menneske, at han skulle være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulle være rettferdig?
15. Se, han stoler ikke engang på sine hellige, og himlene er ikke rene i hans øyne.
16. Langt mindre da en ussel og fordervet mann som drikker urett som vann.
17. Jeg vil kunngjøre deg noe, hør på meg! Det jeg har sett, det vil jeg fortelle,
18. det som vise menn forkynner og ikke har skjult, det som de mottok fra sine fedre.
19. Bare til dem ble landet gitt, ingen fremmede dro med dem.