19. Da ville jeg ha vært som om jeg aldri hadde vært til. Fra mors liv var jeg da blitt båret til graven.
20. Er ikke mine dager få? Å, om han kunne holde opp og la meg være, så jeg kunne bli litt glad,
21. før jeg går bort for ikke å vende tilbake, bort til mørkets og dødsskyggens land,
22. et land så dystert som den mørkeste natt, hvor dødsskygge og forvirring rår, og hvor lyset er som den svarteste natt!