7. På høye, mektige fjell redet du ditt leie. Også der steg du opp for å ofre slaktoffer.
8. Og bak døren og dørstolpene satte du ditt minnetegn. Du vendte deg bort fra meg. Du kledde deg naken og steg opp, gjorde ditt leie bredt og tinget deg lønn av dem. Du elsket å ligge med dem, du så deres nakenhet.
9. Du dro til kongen med olje, og du kom med mange velluktende salver. Du sendte dine bud langt bort, og du steg dypt ned, like til dødsriket.
10. På din lange reise ble du trett. Likevel sa du ikke: Jeg gir tapt! Du fant ny livskraft for din hånd, derfor ble du ikke svak.
11. Hvem var du redd for, og hvem fryktet du for, siden du ga deg over til løgnen og ikke husket meg og ikke la deg det på hjertet? Er det ikke slik: Jeg har tidd helt fra eldgammel tid, derfor fryktet du ikke for meg?
12. Jeg vil kunngjøre din rettferdighet og dine gjerninger, og de skal ikke gagne deg.
13. Når du skriker, så la din gudeflokk redde deg! Nei, en vind skal løfte dem opp alle sammen, et vindpust skal feie dem bort. Men den som tar sin tilflukt til meg, han skal arve landet og ta mitt hellige berg i eie.
14. Det skal bli sagt: Bygg, bygg, rydd vei! Ta hvert anstøt bort fra mitt folks vei!