2. Han går inn til fred. De hviler på sine leier, alle de som går sin vei rett fram.
3. Men kom hit, dere barn av trollkvinnen, dere yngel av en ekteskapsbryter og horkvinne!
4. Hvem er det dere gjør dere lystige over? Hvem er det dere lukker munnen opp imot og rekker tunge til? Er dere ikke selv overtredelsens yngel, løgnens avkom?
5. Dere er opptent av lyst ved terebintene, under hvert grønt tre. Dere slakter barn i dalene, under kløfter i fjellene.
6. De glatte steiner i bekken er din del. Ja, de skal bli din lodd. Også for dem øste du ut drikkoffer og bar fram matoffer - skulle jeg si meg tilfreds med dette?
7. På høye, mektige fjell redet du ditt leie. Også der steg du opp for å ofre slaktoffer.
8. Og bak døren og dørstolpene satte du ditt minnetegn. Du vendte deg bort fra meg. Du kledde deg naken og steg opp, gjorde ditt leie bredt og tinget deg lønn av dem. Du elsket å ligge med dem, du så deres nakenhet.
9. Du dro til kongen med olje, og du kom med mange velluktende salver. Du sendte dine bud langt bort, og du steg dypt ned, like til dødsriket.
10. På din lange reise ble du trett. Likevel sa du ikke: Jeg gir tapt! Du fant ny livskraft for din hånd, derfor ble du ikke svak.
11. Hvem var du redd for, og hvem fryktet du for, siden du ga deg over til løgnen og ikke husket meg og ikke la deg det på hjertet? Er det ikke slik: Jeg har tidd helt fra eldgammel tid, derfor fryktet du ikke for meg?
12. Jeg vil kunngjøre din rettferdighet og dine gjerninger, og de skal ikke gagne deg.