1. Den rettferdige omkommer, og det er ikke noen som legger seg det på hjertet. Fromme menn blir rykket bort uten at noen forstår det. For den rettferdige blir rykket bort før ulykken kommer.
2. Han går inn til fred. De hviler på sine leier, alle de som går sin vei rett fram.
3. Men kom hit, dere barn av trollkvinnen, dere yngel av en ekteskapsbryter og horkvinne!
4. Hvem er det dere gjør dere lystige over? Hvem er det dere lukker munnen opp imot og rekker tunge til? Er dere ikke selv overtredelsens yngel, løgnens avkom?
5. Dere er opptent av lyst ved terebintene, under hvert grønt tre. Dere slakter barn i dalene, under kløfter i fjellene.
6. De glatte steiner i bekken er din del. Ja, de skal bli din lodd. Også for dem øste du ut drikkoffer og bar fram matoffer - skulle jeg si meg tilfreds med dette?