3. For du skal bre deg ut både til høyre og til venstre, og din ætt skal ta hedningefolk i eie og bygge opp igjen ødelagte byer.
4. Frykt ikke, du skal ikke bli skuffet, og vær ikke skamfull, du skal ikke bli til skamme! Din ungdoms skam skal du glemme, og din enkestands vanære skal du ikke lenger minnes.
5. For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Og Israels Hellige er din gjenløser, all jordens Gud kalles han.
6. For Herren kaller deg som en forlatt kvinne med sorg i hjertet. En ungdomshustru - skulle hun forkastes? sier din Gud.
7. Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.
8. Da min vrede strømmet over, skjulte jeg mitt åsyn for deg et øyeblikk, men med evig miskunnhet forbarmer jeg meg over deg, sier Herren, din gjenløser.
9. For som Noahs flom er dette for meg. Likesom jeg sverget at Noahs flom ikke mer skal gå over jorden, slik har jeg nå sverget at jeg ikke vil være vred på deg eller skjenne på deg.
10. For fjellene kan vel vike, og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, han som forbarmer seg over deg.
11. Du arming, du som er herjet bort av storm, du som ingen trøst har funnet! Se, jeg legger dine byggesteiner i spydglans, og bygger grunnmuren din med safirer.
12. Dine murtinder gjør jeg av rubiner, dine porter av karfunkelsteiner, og hele din ringmur av dyre steiner.
13. Alle dine barn skal være lært av Herren, og dine barns fred skal være stor.