16. Jeg la mine ord i din munn og dekket deg med min hånds skygge for å plante himmelen og grunnfeste jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk!
17. Våkn opp, våkn opp, stå opp, Jerusalem! - du som av Herrens hånd har fått hans vredes beger å drikke. Det store tumlebegeret har du drukket ut til siste dråpe.
18. Av alle de barna hun har født, har hun ingen som leder henne. Av alle de sønnene hun har fostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
19. To ting var det som rammet deg - hvem viser medynk over deg? - ødeleggelse og undergang, sult og sverd. Hvordan skal jeg trøste deg?
20. Dine barn lå avmektige på alle gatehjørner som en hjort i garnet. De var fylt av Herrens brennende vrede, av din Guds trusler.