12. Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du, at du frykter for et menneske som skal dø, for et menneskebarn som skal bli lik gress,
13. og at du glemmer Herren, din skaper, som utspente himmelen og grunnfestet jorden - at du alltid hele dagen engster deg for undertrykkerens vrede, når han legger pilen til rette for å ødelegge? For hvor er undertrykkerens vrede?
14. Snart skal den som ligger i lenker, bli løst! Han skal ikke dø og gå i graven. Han skal ikke mangle sitt brød.
15. Jeg er Herren din Gud, som rører opp havet så dets bølger bruser. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
16. Jeg la mine ord i din munn og dekket deg med min hånds skygge for å plante himmelen og grunnfeste jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk!
17. Våkn opp, våkn opp, stå opp, Jerusalem! - du som av Herrens hånd har fått hans vredes beger å drikke. Det store tumlebegeret har du drukket ut til siste dråpe.
18. Av alle de barna hun har født, har hun ingen som leder henne. Av alle de sønnene hun har fostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
19. To ting var det som rammet deg - hvem viser medynk over deg? - ødeleggelse og undergang, sult og sverd. Hvordan skal jeg trøste deg?
20. Dine barn lå avmektige på alle gatehjørner som en hjort i garnet. De var fylt av Herrens brennende vrede, av din Guds trusler.
21. Så hør dette, du arme! Du som er drukken, men ikke av vin.
22. Så sier Herren, din Herre, din Gud, som fører sitt folks sak: Se, jeg har tatt tumlebegeret ut av din hånd. Mitt store vredesbeger skal du ikke mer drikke av.
23. Jeg gir det i dine undertrykkeres hånd, de som sa til deg: Bøy deg ned, så vi kan gå over deg! Så gjorde du din rygg lik jorden, til en gate for dem som gikk over den. #49:26. Sal 129:3. Jer 25:15.