1. Stig ned og sett deg i støvet, du jomfru, Babels datter! Sett deg på jorden uten trone, du kaldeernes datter! For de skal ikke mer kalle deg den fine og kjælne.
2. Ta fatt på kvernen og mal mel! Slå opp ditt slør, løft slepet opp, gjør benet bart, vad over elver!
3. Din nakenhet skal bli avdekket, og din skam skal bli sett. Hevn vil jeg ta og ikke spare noe menneske.
4. Vår gjenløser - hans navn er Herren, hærskarenes Gud, Israels Hellige.
5. Sitt taus og gå inn i mørket, du kaldeernes datter! For de skal ikke mer kalle deg rikenes dronning.
6. Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd. Du viste dem ikke barmhjertighet. Selv på oldingen lot du ditt åk tynge hardt.
7. Og du sa: Til evig tid skal jeg være dronning! Du la deg ikke dette på hjertet og tenkte ikke på hva enden skulle bli.
8. Så hør nå dette, du som lever i dine lyster, som sitter så trygg, du som sier i ditt hjerte: Jeg og ingen annen! Jeg skal ikke sitte som enke og ikke vite hva det er å være barnløs!
9. Men begge disse tingene skal komme over deg i et øyeblikk, på én dag, både barnløshet og enkestand. I fullt mål kommer de over deg tross dine mangfoldige trolldomskunster, tross dine mange besvergelser.
10. Du stolte på din ondskap. Du sa: Det er ingen som ser meg! Din visdom og din kunnskap har forført deg, så du sa i ditt hjerte: Jeg og ingen annen!
11. Så skal det da komme over deg en ulykke som du ikke kan mane bort. En ødeleggelse skal ramme deg, som du ikke skal makte å avvende med noe sonoffer. En undergang som du ikke vet om, skal komme brått over deg.