28. Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot meg.
29. Fordi du raser mot meg, og din overmodige trygghet har nådd opp til mine ører, så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellom dine lepper og føre deg tilbake den veien du kom.
30. Og dette skal du* ha til tegn: I år skal dere ete det kornet som vokser av seg selv, neste år det som skyter opp fra roten, men i det tredje året skal dere så og høste og plante vingårder og ete deres frukt.
31. Og den resten som har sluppet unna av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil.
32. For fra Jerusalem skal det komme fram en levning og fra Sions berg en rest som har sluppet unna. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.
33. Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte en pil inn i den. Han skal ikke rykke fram mot den med skjold og ikke kaste opp voll mot den.
34. Den veien han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
35. Jeg vil verne denne byen og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
36. Og Herrens engel gikk ut og slo ett hundre og åttifem tusen mann i assyrernes leir. Da folk sto opp om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper.
37. Da brøt kongen i Assyria, Sankerib, opp og dro bort og vendte hjem igjen, og siden holdt han seg i ro i Ninive.
38. Men en gang da han tilba i sin gud Nisroks hus, slo hans sønner Adrammelek og Sareser ham i hjel med sverd. De kom seg unna og flyktet til Ararats land. Og hans sønn Asarhaddon ble konge etter ham.