20. Men frels oss nå, Herre vår Gud. Frels oss av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du er Herren, bare du!
21. Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du har bedt til meg mot kongen i Assyria, Sankerib,
22. så lyder det ordet Herren har talt om ham slik: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, spotter deg! Jerusalems datter rister på hodet av deg!
23. Hvem er det du har hånet og spottet, og hvem er det du har løftet din røst imot? Du har løftet dine øyne til det høye, mot Israels Hellige.
24. Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner dro jeg opp på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper, og jeg hogger ned dets høyeste sedrer, dets herlige sypresser, og jeg trenger fram til dets øverste høyde, dets frodige skog.
25. Jeg gravde brønner og drakk av dem, og jeg tørket ut strømmene i Egypt med mine fotsåler.
26. Har du ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fortidens dager har jeg laget det slik. Nå har jeg latt det komme, så du har fått makt til å ødelegge befestede byer og gjøre dem til ruinhauger.
27. Deres innbyggere ble maktesløse. De ble forferdet og skamfulle. De ble som gresset på marken og som grønne vekster, som gresset på takene og som korn som er avsvidd før det er fullvokst.
28. Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot meg.
29. Fordi du raser mot meg, og din overmodige trygghet har nådd opp til mine ører, så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellom dine lepper og føre deg tilbake den veien du kom.
30. Og dette skal du* ha til tegn: I år skal dere ete det kornet som vokser av seg selv, neste år det som skyter opp fra roten, men i det tredje året skal dere så og høste og plante vingårder og ete deres frukt.
31. Og den resten som har sluppet unna av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil.
32. For fra Jerusalem skal det komme fram en levning og fra Sions berg en rest som har sluppet unna. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.
33. Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte en pil inn i den. Han skal ikke rykke fram mot den med skjold og ikke kaste opp voll mot den.
34. Den veien han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
35. Jeg vil verne denne byen og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
36. Og Herrens engel gikk ut og slo ett hundre og åttifem tusen mann i assyrernes leir. Da folk sto opp om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper.