8. Men gjør nå et veddemål med min herre, kongen i Assyria: Jeg vil gi deg to tusen hester om du kan få deg folk til å ri på dem!
9. Hvordan skulle du da kunne drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres ringeste tjenere? Derfor setter du din lit til Egypt og håper å få vogner og hestfolk derfra.
10. Mener du da at jeg har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det, uten at Herren har villet det? Nei, Herren har selv sagt til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det!
11. Da sa Eljakim og Sjebna og Joah til Rabsjake: Tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det språket. Tal ikke til oss på jødisk, så folket som står på muren, hører det!
12. Men Rabsjake svarte: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren og må ete sin egen skitt og drikke sitt eget vann likesom dere selv?
13. Og Rabsjake trådte fram og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør den store kongens, den assyriske kongens ord!
14. Så sier kongen: La ikke Hiskia få narret dere! For han makter ikke å redde dere.
15. Og la ikke Hiskia få dere til å feste lit til Herren, idet han sier: Herren vil redde oss, og denne byen skal ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
16. Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen i Assyria: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Så skal enhver av dere få ete av sitt eget vintre og av sitt eget fikentre og drikke vannet av sin egen brønn,
17. til jeg kommer og henter dere til et land som ligner deres eget land, et land med korn og most, et land med brød og vingårder.