13. Og Rabsjake trådte fram og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør den store kongens, den assyriske kongens ord!
14. Så sier kongen: La ikke Hiskia få narret dere! For han makter ikke å redde dere.
15. Og la ikke Hiskia få dere til å feste lit til Herren, idet han sier: Herren vil redde oss, og denne byen skal ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
16. Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen i Assyria: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Så skal enhver av dere få ete av sitt eget vintre og av sitt eget fikentre og drikke vannet av sin egen brønn,
17. til jeg kommer og henter dere til et land som ligner deres eget land, et land med korn og most, et land med brød og vingårder.
18. La ikke Hiskia lokke dere og si: Herren vil redde oss! Har vel noen av folkenes guder reddet sitt land fra assyrerkongens hånd?
19. Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims guder? Har vel Samarias guder reddet det av min hånd?
20. Hvem er det blant alle disse lands guder som har reddet sitt land av min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem av min hånd?
21. Men de tidde og svarte ham ikke ett ord. For kongens befaling lød så: Dere skal ikke svare ham.
22. Så kom slottshøvdingen Eljakim, Hilkias sønn, og statsskriveren Sjebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn, til Hiskia med flerrede klær og meldte ham det Rabsjake hadde sagt.