7. så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være lege! I mitt hus er det ikke brød og ingen klær! Dere skal ikke sette meg til høvding over folket!
8. For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren. De trosser hans herlighets øyne.
9. Uttrykket i ansiktene deres vitner mot dem. Om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjeler, for de volder seg selv ulykke!
10. Si at det går den rettferdige godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.
11. Ve den ugudelige! Det skal gå ham ille. For det hans hender har gjort, skal bli gjort mot ham selv.
12. Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere. Den veien du skal gå, har de ødelagt.
13. Herren trer fram for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.
14. Herren går til sak mot sitt folks eldste og dets stormenn: Dere har plyndret vingården! Dere har rov fra de fattige i husene hos dere!
15. Hvordan kan dere tråkke mitt folk ned og knuse de fattiges ansikter? sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
16. Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke, lar øynene løpe omkring, går og tripper og klirrer med sine fotringer,
17. derfor skal Herren gjøre hodet skurvet på Sions døtre, og Herren skal avdekke deres nakenhet.
18. På den dagen skal Herren ta bort de prektige fotringene og solene og halvmånene,
19. øredobbene og kjedene og slørene,
20. hodepryden og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,
21. signetringene og neseringene,
22. høytidsklærne og kåpene og de store tørklærne og pungene,