1. Ve Ariel*! Ariel, du by hvor David slo leir! Legg år til år, la høytidene gå sin rundgang.
2. Da vil jeg gjøre det trangt for Ariel, og det skal være sorg og jammer. Men så skal det bli meg et virkelig Ariel.
3. Jeg vil slå leir rundt omkring deg, og jeg vil beleire deg med bolverk og bygge voller mot deg.
4. Du skal bli fornedret, du skal tale fra jorden. Fra støvet skal du mumle fram dine ord. Din røst skal lyde fra jorden likesom fra en dødningemaner, fra støvet skal din tale bli hvisket fram.
5. Men så skal dine fienders mengde bli som fint støv, og voldsmennenes flokk som fykende agner. Det skal skje i et øyeblikk, med ett slag.
6. Fra Herren, hærskarenes Gud, skal det komme en hjemsøkelse med larm og brak og veldige drønn, med virvelvind og storm og fortærende ildslue.
7. Som en drøm, som et syn om natten, blir de borte, den store mengden av hedningefolk som kjemper mot Ariel, alle de som angriper byen og borgen, og som trenger inn på den.
8. Det skal gå som når den sultne drømmer og synes at han spiser: Når han våkner, er han tom. Og som når den tørste drømmer og synes at han drikker: Når han våkner, se, da er han matt, og hans sjel blir maktesløs. Slik skal det gå med alle de mange hedningefolk som kjemper mot Sions berg.
9. Stirr på hverandre og bli forvirret! Stirr dere blinde, og vær blinde! Dere er drukne, men ikke av vin. Dere raver, men ikke av sterk drikk.
10. For Herren har utøst over dere en dyp søvnens ånd. Han har tillukket deres øyne - profetene. Og han har tildekket deres hoder - seerne.
11. Slik er synet av alt dette blitt for dere som ordene i en forseglet bok. Gir en den til en som skjønner skrift, og sier: Les dette! - så sier han: Jeg kan ikke, for den er forseglet.
12. Eller en rekker boken til en som ikke skjønner skrift, og sier: Les dette! - så sier han: Jeg skjønner ikke skrift.