6. Den ble trådt under føtter, under de hjelpeløses føtter, de fattiges fottrinn.
7. Den rettferdiges sti er jevn. Du jevner den rettferdiges vei.
8. På dine dommers vei, Herre, ventet vi deg også. Til ditt navn og ditt minne sto vår sjels lengsel.
9. Med min sjel lengtet jeg etter deg om natten, og med min ånd søkte jeg deg. For når dine dommer går over jorden, lærer jordboerne rettferdighet.
10. Dersom den ugudelige får nåde, så lærer han ikke rettferdighet. I rettvishets land gjør han urett, og han ser ikke Herrens høyhet.
11. Herre! Høyt oppløftet var din hånd, men de så det ikke. De fikk se din nidkjærhet for folket og ble til skamme. Ja, ild fortærte dine fiender.
12. Herre! Du skal hjelpe oss til fred. Alt det vi har gjort, har du utrettet for oss.
13. Herre vår Gud! Andre herrer enn du har hersket over oss. Ved deg alene priser vi ditt navn.
14. Døde blir ikke levende, dødninger står ikke opp. Derfor hjemsøker og ødelegger du dem og gjør hvert minne om dem til intet.
15. Du gir folket vekst, Herre! Du gir folket vekst og viser din herlighet. Du flytter alle landets grenser langt ut.
16. Herre, i nøden søkte de deg, de sendte opp stille bønner da din tukt kom over dem.
17. Likesom en kvinne i barnsnød vrir seg og skriker i sine veer når hun skal føde, slik gikk det oss for ditt åsyn, Herre.