13. For det skal gå slik til blant folkene på jorden som når oliven blir slått ned, som ved etterhøsten, når vinhøsten er forbi.
14. De skal oppløfte sin røst og rope med fryd. Over Herrens herlighet jubler de i Vesten.
15. Derfor, dere som bor i Østens land: Gi Herren ære! Dere som bor på havets øyer og kyster: Ær Herrens, Israels Guds navn!
16. Fra jordens utkanter hører vi lovsanger: Ære være Den Rettferdige! - Men jeg sier: Jeg forgår! Jeg forgår, ve meg! De svikefulle sviker, ja, de svikefulle sviker og røver.
17. Gru og grav og garn over deg, du som bor på jorden!
18. Det skal skje at den som flykter for den grufulle larmen, skal falle i graven. Og den som kommer opp av graven, skal fanges i garnet. For slusene i det høye er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
19. Jorden brister, ja, den brister. Jorden revner, ja, den revner. Jorden rystes, ja, den rystes.
20. Jorden skal rave som en drukken mann og svinge hit og dit som en vakthytte. Dens misgjerning skal tynge på den, den skal falle og ikke reise seg mer.
21. På den tiden skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høye og jordens konger nede på jorden.
22. De skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengselet. Og etter lang tid skal de få sin straff.
23. Månen skal blyges, og solen skamme seg. For Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem. Og Guds herlighet skal stå for hans eldstes øyne. #60:19,20. Sak 14:6. Åp 11:15. 21:23,24. 22:5.