10. Nedbrutt er den øde byen. Stengt er hvert hus, så ingen kan gå inn.
11. På gatene lyder klagerop over vinen. All glede er borte, landets fryd er blitt landflyktig.
12. Tilbake i byen er bare ødeleggelse, og porten er slått i stumper og stykker.
13. For det skal gå slik til blant folkene på jorden som når oliven blir slått ned, som ved etterhøsten, når vinhøsten er forbi.
14. De skal oppløfte sin røst og rope med fryd. Over Herrens herlighet jubler de i Vesten.
15. Derfor, dere som bor i Østens land: Gi Herren ære! Dere som bor på havets øyer og kyster: Ær Herrens, Israels Guds navn!
16. Fra jordens utkanter hører vi lovsanger: Ære være Den Rettferdige! - Men jeg sier: Jeg forgår! Jeg forgår, ve meg! De svikefulle sviker, ja, de svikefulle sviker og røver.
17. Gru og grav og garn over deg, du som bor på jorden!
18. Det skal skje at den som flykter for den grufulle larmen, skal falle i graven. Og den som kommer opp av graven, skal fanges i garnet. For slusene i det høye er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.