3. Dine høvdinger har alle sammen flyktet bort, uten bue er de fanget. Alle som fantes i deg, er fanget, enda de hadde flyktet langt bort.
4. Derfor sier jeg: Se bort fra meg! Jeg må gråte bittert. Treng ikke inn på meg for å trøste meg over mitt folks undergang!
5. For Herren Herren, hærskarenes Gud, har en dag med forferdelse og nedtramping og forvirring i Synedalen. Murer brytes ned, og skrik lyder opp imot fjellet.
6. Elam bærer kogger, drar fram med stridsmenn på vogner og med ryttere. Kir har tatt dekket av sitt skjold.
7. Dine herligste daler blir fylt med vogner, og rytterne stiller seg opp mot portene.
8. Han har tatt bort Judas vern, og på den dagen ser du deg om etter rustningene i skoghuset.
9. Dere ser at Davids by har mange revner, og dere samler vannet i den nedre dammen.
10. Dere teller husene i Jerusalem, og dere river dem ned for å styrke muren.
11. Dere graver en grav mellom begge murene for vannet fra den gamle dammen. Men dere ser ikke opp til ham som gjorde dette. Ham som uttenkte det for lang tid siden, ser dere ikke.
12. Herren Herren, hærskarenes Gud, kaller dere den dagen til gråt og veklage og til å rake hodet og binde sekk om dere.
13. Men se, her er fryd og glede. De slakter okser, de slakter sauer, de eter kjøtt og drikker vin: La oss ete og drikke, for i morgen dør vi.
14. Men i mine ører lyder Herrens, hærskarenes Guds åpenbaring: Sannelig, denne misgjerningen skal dere ikke få sonet så lenge dere lever, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
15. Så sier Herren Herren, hærskarenes Gud: Gå inn til denne slottsforvalteren Sjebna, han som står for huset, og si: