12. Herren Herren, hærskarenes Gud, kaller dere den dagen til gråt og veklage og til å rake hodet og binde sekk om dere.
13. Men se, her er fryd og glede. De slakter okser, de slakter sauer, de eter kjøtt og drikker vin: La oss ete og drikke, for i morgen dør vi.
14. Men i mine ører lyder Herrens, hærskarenes Guds åpenbaring: Sannelig, denne misgjerningen skal dere ikke få sonet så lenge dere lever, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
15. Så sier Herren Herren, hærskarenes Gud: Gå inn til denne slottsforvalteren Sjebna, han som står for huset, og si:
16. Hva har du her, og hvem har du her, siden du her har hogd deg ut en grav? Du hogger deg ut en grav i høyden, huler deg ut en bolig i berget.
17. Se, Herren skal slenge deg bort, ja, slenge deg bort, du sterke mann! Han skal rulle deg sammen,
18. han skal nøste deg til et nøste og kaste deg som en ball bort til et vidstrakt land. Dit skal du komme, der skal du dø, og dit skal dine herlige vogner, du skamflekk for din herres hus!
19. Jeg vil støte deg bort fra din post, og fra din plass skal en kaste deg ned.
20. På den dagen vil jeg kalle min tjener Eljakim, Hilkias sønn,
21. jeg vil kle ham i din kappe og binde ditt belte om ham og gi din makt i hans hånd. Han skal være en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus.
22. Jeg vil legge nøkkelen til Davids hus på hans skulder. Han skal lukke opp og ingen lukke igjen, og lukke igjen og ingen lukke opp.