4. Jeg vil overgi Egypt i en hard herres hånd. En streng konge skal herske over dem, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
5. Vannet i Nilen blir borte, og elven blir tørr, helt uttørret.
6. Elvene stinker, kanalene i Egypt minker og blir tørre, og rør og siv visner.
7. Gresset ved Nil-bredden dør, og alt åkerland langs elven tørker bort. Det blir spredt av vinden og er ikke mer.
8. Fiskerne klager. Alle de som kaster krok i strømmen, sørger, og de som setter garn i vannet, er motløse.
9. De som arbeider med heklet lin, blir til skamme, også de som vever fint hvitt tøy.
10. Landets grunnpilarer er knust. Alle som arbeider for lønn, er sorgfulle til sinns.
11. Bare dårer er Soans høvdinger. De viseste blant faraos rådgivere gir uforstandige råd. Hvordan kan dere si til farao: Jeg er en ætling av vismenn, en ætling av fortidens konger?
12. Hvor er de da, dine vismenn, så de kunne forkynne for deg, så de kunne forstå hva Herren, hærskarenes Gud, har besluttet om Egypt?
13. Soans høvdinger er blitt dårer, Nofs høvdinger er blitt narret, og overhodene for stammene har ført Egypt vill.
14. Herren har i deres indre utøst en svimmelhets-ånd. De har ført Egypt vill i all dets gjerning, som en drukken mann tumler forvillet om i sitt spy.
15. Ikke noen gjerning skal lykkes for Egypt, enten det er hode eller hale, palmegrein eller siv som gjør den.
16. På den tiden skal Egypt være som kvinner. Det skal skjelve og frykte for den løftede hånd, som Herren, hærskarenes Gud, rister over dem.