9. Derfor gråter jeg med Jaser over Sibmas vintre. Jeg vanner deg med mine tårer, Hesjbon, og deg El’ale! For over din frukthøst og over din kornhøst lyder krigsrop.
10. Glede og fryd blir tatt bort fra frukthagene, og i vingårdene høres ingen gledessang, intet jubelrop. Ingen tråkker vin i pressekarene. Fryderopet gjør jeg ende på.
11. Derfor bruser mitt indre for Moab som en sitar, og mitt hjerte for Kir-Heres.
12. Når Moab har møtt fram på offerhaugen og har trettet seg ut der, og de går inn til sin helligdom for å be, da oppnår de ingenting.