2. Folkeslag skal ta dem og føre dem hjem igjen. Og Israels hus skal få dem i eie i Herrens land og gjøre dem til treller og trellkvinner. De skal få til fanger dem som holdt dem i fangenskap, og de skal herske over sine herrer.
3. På den dagen skal Herren gi deg ro for ditt strev og din angst og for den harde trelldommen som ble lagt på deg.
4. Da skal du stemme i denne spottesangen over Babels konge, og si: Se, hvilken ende det har tatt med undertrykkeren, hvordan det har tatt ende med hans ville overmot.
5. Herren har brutt i stykker de ugudeliges stav, herskernes spir,
6. som slo folkeferd i harme med slag på slag, som underkuet folkeslag i vrede og forfulgte dem uten skånsel.
7. Hele jorden har nå fått hvile og ro. De bryter ut i jubelrop.
8. Også sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer: Siden du falt og ble liggende, stiger ingen som feller trær, opp til oss.
9. Dødsriket der nede kommer i uro for din skyld, når det skal ta imot deg. For din skyld vekker det opp dødninger, alle jordens fyrster. Det får alle folkenes konger til å stå opp fra sine troner.
10. De tar til orde og sier til deg: Også du er blitt kraftløs som vi! Du er blitt lik oss.
11. Nedstøtt til dødsriket er din herlighet, dine harpers klang. Under deg er det redet et leie av ormer, og ditt dekke er makk.
12. Hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor du er felt til jorden, du som slo ned folkeslag!
13. Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på tingfjellet i det ytterste nord.
14. Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste.
15. Nei, til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn.