13. Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på tingfjellet i det ytterste nord.
14. Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste.
15. Nei, til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn.
16. De som ser deg, skal stirre på deg, undres over deg og si: Er dette den mannen som fikk jorden til å beve, kongeriker til å skjelve,
17. som gjorde verden til en ørken og rev ned dens byer, og som ikke slapp sine fanger hjem?
18. Alle folkenes konger, alle sammen, de ligger med ære, hver i sitt hus.
19. Men du er slengt bort, langt fra din grav, lik en foraktet kvist. Du ligger dekket av drepte, av dem som er gjennomboret av sverd og kastet ned i en steingrav - lik et nedtråkket åtsel.
20. Du skal ikke bli gravlagt som de, for ditt land har du ødelagt, ditt folk har du myrdet. Ugjerningsmenns avkom skal aldri mer nevnes.
21. Gjør klar til et blodbad på hans sønner for deres fedres misgjerning! De skal ikke få reise seg og ta jorden i eie og fylle jorderike med byer.
22. Jeg vil reise meg mot dem, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil utrydde av Babel både navn og levning, både barn og barnebarn, sier Herren.