26. Og Herren, hærskarenes Gud, skal svinge en svepe over ham, som da han slo Midian ved Orebs klippe. Og hans stav skal være rakt ut over havet, han skal løfte den som han gjorde i Egypt.
27. På den tiden skal hans byrde bli tatt bort fra din skulder, og hans åk fra din hals, for åket brister på grunn av fedmen.
28. Han kommer over Ajat, drar fram gjennom Migron. I Mikmas lar han sine forsyninger bli igjen.
29. De drar gjennom skaret, og sier: I Geba vil vi bli natten over. Rama bever, Sauls Gibea flykter.
30. Skrik høyt, du Gallims datter! Gi akt, Laisja! Arme Anatot!
31. Madmena flykter, Gebims innbyggere bringer sitt gods i sikkerhet.
32. Alt samme dag står han i Nob. Da svinger han sin hånd mot Sions datters berg, mot Jerusalems høyde.
33. Se, Herren Herren, hærskarenes Gud, hogger av de løvrike greinene med skremmende kraft. De ranke, kneisende trærne hogges ned, og de høye blir lave.
34. Den tette skogen hogges ned med øks, Libanon faller for Den Veldige. #2:13.