14. Deres nymåner og fester - min sjel hater dem. De er blitt en byrde for meg, jeg er trett av å bære dem.
15. Og når dere brer ut hendene, skjuler jeg mine øyne for dere. Hvor mye dere så ber, hører jeg ikke. Deres hender er fulle av blod.
16. Rens dere! Vask dere! Ta deres onde gjerninger bort fra mine øyne! Hold opp med å gjøre det som er ondt!
17. Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett. Vis voldsmannen på rett vei. Hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak!
18. Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.
19. Dersom dere er villige og hører, skal dere ete landets gode ting.
20. Men er dere uvillige og gjenstridige, skal dere bli fortært av sverdet. For Herrens munn har talt.
21. Å, at den er blitt en horkvinne, den trofaste byen! Full var den av rett, rettferd bodde der, og nå - mordere!
22. Ditt sølv er blitt til slagg. Din vin er oppblandet med vann.
23. Dine førere er opprørere. De holder lag med tyver. Alle sammen elsker de bestikkelse og jager etter gaver. Den farløse hjelper de ikke til hans rett, og enkens sak tar de seg ikke av.
24. Derfor sier Herren Herren, hærskarenes Gud, Israels Veldige: Ve! Jeg vil stille min harme på mine motstandere og ta hevn over mine fiender.
25. Og jeg vil igjen ta meg av deg. Jeg vil smelte ut ditt slagg som med lutsalt og skille ut alt ditt bly.
26. Så vil jeg igjen gi deg slike dommere som i den første tiden, og rådgivere som i begynnelsen. Deretter skal du kalles rettferdighetens by, en trofast by.
27. Sion skal bli forløst ved rett, og de omvendte der ved rettferdighet.
28. Men undergang skal ramme alle overtredere og syndere, og de som forlater Herren, skal omkomme.
29. For de skal få skam av de eikene som dere er så glad i. Dere skal bli til skamme ved de hagene som dere har valgt dere.
30. For dere skal bli som en eik med visne blad og som en hage uten vann.