12. Når dere kommer for å vise dere for mitt åsyn, hvem har da krevd at dere skal tråkke ned mine tempelforgårder?
13. Kom ikke mer fram med unyttig matoffer! Det er en motbydelig røkelse for meg. Nymåne og sabbat, festforsamling - jeg tåler ikke høytid og urett sammen.
14. Deres nymåner og fester - min sjel hater dem. De er blitt en byrde for meg, jeg er trett av å bære dem.
15. Og når dere brer ut hendene, skjuler jeg mine øyne for dere. Hvor mye dere så ber, hører jeg ikke. Deres hender er fulle av blod.
16. Rens dere! Vask dere! Ta deres onde gjerninger bort fra mine øyne! Hold opp med å gjøre det som er ondt!
17. Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett. Vis voldsmannen på rett vei. Hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak!
18. Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.
19. Dersom dere er villige og hører, skal dere ete landets gode ting.
20. Men er dere uvillige og gjenstridige, skal dere bli fortært av sverdet. For Herrens munn har talt.
21. Å, at den er blitt en horkvinne, den trofaste byen! Full var den av rett, rettferd bodde der, og nå - mordere!
22. Ditt sølv er blitt til slagg. Din vin er oppblandet med vann.