8. Deres tunge er en drepende pil, den taler svik. Med sin munn taler de vennlig til sin neste, og i sitt hjerte legger de snare for ham.
9. Skulle jeg ikke hjemsøke dem for dette? sier Herren. Skulle min sjel ikke hevne seg på et folk som dette?
10. Over fjellene vil jeg oppløfte gråt og klage, og en klagesang over beitemarkene i ørkenen. For de er oppbrent, så ikke noen ferdes der, det høres ikke lyd av kveg der. Både himmelens fugler og dyrene har flyktet og dratt bort.
11. Jeg vil gjøre Jerusalem til en steinrøys, til en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre til en ørken, så ingen bor i dem.
12. Den mann som er vis, han skal skjønne dette. Og den som Herrens munn har talt til, han skal forkynne det: Hvorfor er landet gått til grunne? Hvorfor er det oppbrent som ørkenen, så det ikke er noen som ferdes der?
13. Herren sa: Fordi de forlot min lov, som jeg la fram for dem, og ikke hørte på min røst og ikke fulgte den,
14. men fulgte sitt harde hjerte, og fulgte Ba’alene, slik som deres fedre hadde lært dem,
15. derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg gir dette folket malurt å ete og beskt vann å drikke.
16. Jeg vil spre dem blant hedningefolk som de ikke kjente, verken de eller deres fedre. Og jeg vil sende sverdet etter dem, til jeg får gjort ende på dem.
17. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gi akt og kall på klagekvinnene at de skal komme, og send bud på de kyndige kvinnene at de skal
18. skynde seg å komme og oppløfte en klagesang over oss, så våre øyne kan renne med gråt og våre øyelokk flyte med vann!
19. For en klagerøst høres fra Sion: Hvor vi er ødelagt! Vi er blitt dypt vanæret. Vi har måttet forlate landet fordi de har brutt ned våre boliger.