7. Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem. For hvordan skulle jeg gjøre annet, slik som mitt folks datter er?
8. Deres tunge er en drepende pil, den taler svik. Med sin munn taler de vennlig til sin neste, og i sitt hjerte legger de snare for ham.
9. Skulle jeg ikke hjemsøke dem for dette? sier Herren. Skulle min sjel ikke hevne seg på et folk som dette?
10. Over fjellene vil jeg oppløfte gråt og klage, og en klagesang over beitemarkene i ørkenen. For de er oppbrent, så ikke noen ferdes der, det høres ikke lyd av kveg der. Både himmelens fugler og dyrene har flyktet og dratt bort.
11. Jeg vil gjøre Jerusalem til en steinrøys, til en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre til en ørken, så ingen bor i dem.
12. Den mann som er vis, han skal skjønne dette. Og den som Herrens munn har talt til, han skal forkynne det: Hvorfor er landet gått til grunne? Hvorfor er det oppbrent som ørkenen, så det ikke er noen som ferdes der?
13. Herren sa: Fordi de forlot min lov, som jeg la fram for dem, og ikke hørte på min røst og ikke fulgte den,