7. Selv storken under himmelen kjenner sine tider, og turtelduen og svalen og tranen passer tiden når de skal komme. Men mitt folk kjenner ikke Herrens lov.
8. Hvordan kan dere si: Vi er vise, og Herrens lov har vi hos oss? Sannelig, se, til løgn har de skriftlærdes løgnpenn gjort den.
9. De vise blir til skamme, de blir forferdet, og ulykken rammer dem. Se, Herrens ord har de forkastet. Hvor skulle de da ha visdom fra?
10. Derfor vil jeg gi deres hustruer til andre, deres marker til nye eiermenn. For både små og store søker alle sammen urettferdig vinning. Både profeter og prester farer med løgn,
11. og de leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred.
12. De skal bli til skamme, for avskyelige ting har de gjort. De skammer seg ikke, og vet ikke hva det er å rødme av skam. Derfor skal de falle blant dem som faller. På den tiden de blir hjemsøkt, skal de snuble, sier Herren.
13. Jeg vil høste dem inn, sier Herren. Det er ingen druer på vintreet og ingen fikener på fikentreet, og bladene er visne. Og jeg vil overgi dem til folk som kommer mot dem.
14. Hvorfor sitter vi stille? Samle dere og la oss gå inn i de befestede byene og gå til grunne der! For Herren vår Gud vil la oss gå til grunne og gi oss beskt vann å drikke fordi vi har syndet mot Herren.
15. Vi venter på fred, og det kommer intet godt, på legedoms tid, og se, det kommer forferdelse.