9. Så sier Herren, hærskarenes Gud: En etterhøst skal de holde på det som er blitt tilbake av Israel, likesom på et vintre. Rekk hånden ut til vinrankene igjen og igjen, lik en som plukker vindruer.
10. Hvem skal jeg tale til og vitne for, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, så de ikke kan høre. Se, Herrens ord er blitt til spott blant dem, de har ingen glede i det.
11. Men jeg er fylt av Herrens vrede. Jeg er trett av å holde den tilbake. Øs den ut over barnet på gaten og over de unge menns fortrolige krets! Ja, både mann og kvinne skal rammes, både den gamle og den eldgamle.
12. Deres hus skal gå over til andre, likeså deres marker og deres koner. For jeg vil rekke ut min hånd mot landets innbyggere, sier Herren.
13. For alle sammen, både små og store, søker urettferdig vinning. Både profet og prest farer med svik.
14. De leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred.
15. De skal bli til skamme, for de har gjort avskyelige ting. De skammer seg ikke, og vet ikke hva det er å rødme av skam. Derfor skal de falle blant dem som faller. På den tiden jeg hjemsøker dem, skal de snuble, sier Herren.
16. Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.
17. Jeg satte vektere over dere og sa: Gi akt på hornets klang! Men de sa: Vi vil ikke gi akt.
18. Derfor hør, dere hedningefolk, og vit, du menighet, hva som skjer iblant dem.
19. Hør, du jord! Se, jeg lar ulykke komme over dette folket, som en frukt av deres onde råd. For de har ikke gitt akt på mine ord, og de har forkastet min lov.