8. La deg advare, så min sjel ikke skal vende seg fra deg, Jerusalem, så jeg ikke skal gjøre deg til en ørken, til ubygd land!
9. Så sier Herren, hærskarenes Gud: En etterhøst skal de holde på det som er blitt tilbake av Israel, likesom på et vintre. Rekk hånden ut til vinrankene igjen og igjen, lik en som plukker vindruer.
10. Hvem skal jeg tale til og vitne for, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, så de ikke kan høre. Se, Herrens ord er blitt til spott blant dem, de har ingen glede i det.
11. Men jeg er fylt av Herrens vrede. Jeg er trett av å holde den tilbake. Øs den ut over barnet på gaten og over de unge menns fortrolige krets! Ja, både mann og kvinne skal rammes, både den gamle og den eldgamle.
12. Deres hus skal gå over til andre, likeså deres marker og deres koner. For jeg vil rekke ut min hånd mot landets innbyggere, sier Herren.
13. For alle sammen, både små og store, søker urettferdig vinning. Både profet og prest farer med svik.