4. Innvi dere til krig mot henne! Stå opp og la oss dra opp om middagen! Ve oss! For dagen heller, og kveldens skygger blir lange.
5. Stå opp og la oss dra opp om natten og la oss ødelegge hennes palasser!
6. For så sier Herren, hærskarenes Gud: Fell trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Det er byen som skal hjemsøkes. Den er full av undertrykkelse.
7. Som en brønn lar vannet strømme ut, slik lar den sin ondskap strømme ut. Vold og ødeleggelse høres i den, sår og slag er alltid for mitt åsyn.
8. La deg advare, så min sjel ikke skal vende seg fra deg, Jerusalem, så jeg ikke skal gjøre deg til en ørken, til ubygd land!
9. Så sier Herren, hærskarenes Gud: En etterhøst skal de holde på det som er blitt tilbake av Israel, likesom på et vintre. Rekk hånden ut til vinrankene igjen og igjen, lik en som plukker vindruer.
10. Hvem skal jeg tale til og vitne for, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, så de ikke kan høre. Se, Herrens ord er blitt til spott blant dem, de har ingen glede i det.
11. Men jeg er fylt av Herrens vrede. Jeg er trett av å holde den tilbake. Øs den ut over barnet på gaten og over de unge menns fortrolige krets! Ja, både mann og kvinne skal rammes, både den gamle og den eldgamle.
12. Deres hus skal gå over til andre, likeså deres marker og deres koner. For jeg vil rekke ut min hånd mot landets innbyggere, sier Herren.