28. Innvi folkeslag til kamp mot henne, kongene i Media, dets stattholdere og alle dets landshøvdinger og hele det landet han råder over!
29. Da skjelver jorden og bever. For Herrens tanker mot Babel blir fullbyrdet: Å gjøre Babels land til en ørken, så ingen bor der.
30. Babels kjemper har holdt opp å stride. De sitter stille i borgene. Deres kraft er borte, de er blitt som kvinner. Det er satt ild på byens boliger, dens bommer er sprengt.
31. Den ene løper renner mot den andre og ett sendebud møter et annet når de skal melde Babels konge at hans by er inntatt fra alle kanter.
32. Vadestedene er i fiendens vold, vanndammene uttørket med ild, og krigsmennene er forferdet.
33. For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass når den blir stampet hard. Ennå en liten stund, så kommer høstens tid for henne.
34. Babels konge Nebukadnesar har fortært oss, har ødelagt oss, har satt oss bort som et tomt kar, har oppslukt oss som et sjøuhyre, har fylt sin buk med min kostelige mat. Han har drevet oss bort.
35. Den urett og vold jeg har lidd i mitt kjøtt, måtte den komme over Babel! - sier Sions innbyggere. Mitt blod, måtte det komme over Kaldeas innbyggere! - så skal Jerusalem si.
36. Derfor sier Herren så: Se, jeg fører din sak og hevner deg. Jeg vil tørke ut hennes hav og gjøre hennes kilde tørr.