1. Dette er det ordet Herren talte om Babel, kaldeernes land, ved profeten Jeremia.
2. Forkynn det blant folkene og kunngjør det, løft opp et banner. Kunngjør det, skjul det ikke, si: Babel er inntatt, Bel er blitt til skamme, Marduk er blitt forferdet, hennes gudebilder er blitt til skamme, hennes motbydelige avguder er forferdet!
3. For et folk drar opp imot henne fra nord. Det gjør hennes land til en ørken, og det er ingen som bor der. Både mennesker og dyr flykter og drar bort.
4. I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen. De skal gå og gråte, og Herren sin Gud skal de søke.
5. De skal spørre etter veien til Sion, hit er deres åsyn vendt: Kom og gi dere til Herren ved en evig pakt, som ikke blir glemt!
6. Fortapte får var mitt folk. Deres hyrder hadde ført dem vill, til fjellene hadde de drevet dem bort*. Fra fjell til haug gikk de, de glemte sitt hvilested.
7. Alle som traff dem, fortærte dem. Og deres fiender sa: Vi skal ikke bøte for det - for de har jo syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, og mot sine fedres håp, Herren.
8. Flykt ut av Babel og dra bort fra kaldeernes land, gå som bukker foran buskapen!
9. For se, jeg vekker og fører opp mot Babel en skare av store folkeslag fra landet i nord. De skal stille seg opp mot byen, og innta den. Deres piler kommer som fra en prøvet kjempe, ingen vender tilbake med uforrettet sak.
10. Kaldea skal bli til rov. Alle som plyndrer det, skal bli mette, sier Herren.
11. Fordi dere jubler og er glade, dere som plyndrer min arv, fordi dere hopper som en treskende kvige og vrinsker som sterke hester,
12. skal deres mor bli storlig til skamme, hun som fødte dere, skal skjemmes. Se, hun blir den siste blant folkene, en ørken, et tørt land og en øde mark.
13. På grunn av Herrens vrede skal det aldri bo folk der igjen, det hele skal bli til en ørken. Hver den som går forbi Babel, skal bli forferdet og spotte over alle hennes plager.
14. Still dere opp mot Babel rundt omkring, alle dere som spenner bue! Skyt på henne, spar ikke på pilene! For mot Herren har hun syndet.
15. Oppløft hærskrik mot henne rundt omkring! Hun har overgitt seg, hennes grunnvoller er falt, hennes murer er brutt ned. For det er Herrens hevn. Hevn dere på henne! Gjør mot henne slik hun har gjort!
16. Utrydd av Babel både såmann og den som fører sigden i høstens tid! Når sverdet herjer, skal de vende seg hver til sitt folk og flykte hver til sitt land.