4. Da sa jeg: Det er bare fattigfolk. De er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds rett.
5. Jeg vil nå gå til storfolk og tale med dem. For de kjenner Herrens vei, sin Guds rett. Men nettopp de har alle sammen brutt åket og revet i stykker båndene.
6. Derfor skal løven fra skogen slå dem, ulven fra villmarkene ødelegge dem. Leoparden lurer utenfor byene, hver den som går ut av dem, skal bli revet i stykker. For mange er deres overtredelser, tallrike deres frafall.
7. Hvorfor skulle jeg tilgi deg? Dine barn har forlatt meg og sverget ved guder som ikke er guder. Jeg mettet dem, men de brøt ekteskapet og flokket seg i horkvinnens hus.
8. Som velnærte hester er de tidlig på ferde. De vrinsker, hver etter sin nestes kone.
9. Skulle jeg ikke straffe slikt? sier Herren. Eller skulle min sjel ikke hevne seg på et folk som dette?
10. Stig opp på dets murer og ødelegg. Men gjør ikke helt ende på det! Ta bort vinrankene, de hører ikke Herren til!
11. For Israels hus og Judas hus har båret seg troløst at mot meg, sier Herren.
12. De har fornektet Herren og sagt: Han er ikke til! Det skal ikke komme noen ulykke over oss, sverd og hunger skal vi ikke se.
13. Profetene skal bli til vind, for Herrens ord er ikke i dem. Det skal gå dem som de selv sier.
14. Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler slike ord, se, så gjør jeg mine ord i din munn til en ild og dette folk til ved, og ilden skal fortære dem.