16. Deres kogger er som en åpen grav, de er alle sammen kjemper.
17. De skal fortære din høst og ditt brød, de skal fortære dine sønner og dine døtre. De skal fortære ditt småfe og storfe. De skal fortære ditt vintre og fikentre. Dine befestede byer som du setter din lit til, skal de bryte ned med sverd.
18. Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre helt ende på dere.
19. Når de da sier: Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss? - da skal du si til dem: Likesom dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres eget land, slik skal dere også tjene fremmede herrer i et land som ikke er deres.
20. Forkynn dette i Jakobs hus og kunngjør det i Juda og si:
21. Hør dette, du uvettige og uforstandige folk, som har øyne, men ikke ser, som har ører, men ikke hører!
22. Vil dere ikke frykte meg, sier Herren, vil dere ikke skjelve for mitt åsyn? Jeg som har satt sanden til grense for havet, til en evig demning som det ikke kan komme over. Om så bølgene raser, makter de ingenting. Om de bruser, kan de ikke komme over den.
23. Men dette folket har et trossig og gjenstridig hjerte. De har veket fra ham og er gått bort.