1. Gå omkring i gatene i Jerusalem og se etter og gi akt. Let på torgene om dere finner noen, om det er noen som gjør rett, som legger vekt på redelighet! Så vil jeg tilgi byen.
2. Om de sier: Så sant Herren lever! - så sverger de likevel falskt.
3. Herre! Dine øyne ser etter trofasthet. Du slo dem, men de kjente ingen smerte. Du gjorde ende på dem, men de ville ikke ta imot tukt. De gjorde sitt ansikt hardere enn stein. De ville ikke vende om.
4. Da sa jeg: Det er bare fattigfolk. De er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds rett.
5. Jeg vil nå gå til storfolk og tale med dem. For de kjenner Herrens vei, sin Guds rett. Men nettopp de har alle sammen brutt åket og revet i stykker båndene.
6. Derfor skal løven fra skogen slå dem, ulven fra villmarkene ødelegge dem. Leoparden lurer utenfor byene, hver den som går ut av dem, skal bli revet i stykker. For mange er deres overtredelser, tallrike deres frafall.
7. Hvorfor skulle jeg tilgi deg? Dine barn har forlatt meg og sverget ved guder som ikke er guder. Jeg mettet dem, men de brøt ekteskapet og flokket seg i horkvinnens hus.
8. Som velnærte hester er de tidlig på ferde. De vrinsker, hver etter sin nestes kone.
9. Skulle jeg ikke straffe slikt? sier Herren. Eller skulle min sjel ikke hevne seg på et folk som dette?