5. Gråtende går de oppover bakken til Luhut. På veien ned til Horonajim høres angstfulle klagerop over ødeleggelsen.
6. Flykt, redd livet! Dere blir som en tørr busk i ørkenen!
7. Fordi du satte din lit til ditt gods og dine skatter, skal også du bli hærtatt. Kamosj skal gå i fangenskap, både hans prester og hans høvdinger, alle sammen.
8. En ødelegger skal komme over hver by, og ingen by skal slippe unna. Dalen skal gå til grunne og sletten skal bli ødelagt, som Herren har sagt.
9. Gi Moab vinger! For i flyvende fart skal det dra ut, dets byer skal bli til en ørken, så ingen bor i dem.
10. Forbannet være den som gjør Herrens gjerning med lathet. Forbannet være den som holder sitt sverd fra blod!
11. Moab har levd i ro fra sin ungdom av. Han har ligget stille som vin på sin berme og er ikke blitt tappet om fra kar til kar, han er ikke gått i fangenskap. Derfor har han beholdt sin smak, og hans duft er ikke forandret.
12. Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg sender vintappere, og de skal legge ham på hell og tømme hans kar og knuse hans krukker.
13. Da skal Moab ha skam av Kamosj, likesom Israels hus hadde skam av Betel, som de satte sin lit til.
14. Hvordan kan dere si: Vi er krigere og tapre krigsmenn?
15. Moab blir ødelagt, de stiger opp i hans byer. Hans utvalgte unge menn stiger ned for å slaktes, sier Kongen, han som har navnet Herren, hærskarenes Gud.