38. På alle Moabs hustak og på hans gater er hele folket bare veklage. For jeg har knust Moab lik et kar som ingen bryr seg om, sier Herren.
39. Hvor forferdet han er, og hvor de hyler! Se hvordan Moab vender ryggen til! Hvor han er blitt til skamme! Moab blir til latter og til en forferdelse for alle dem som bor rundt omkring ham.
40. For så sier Herren: Se, han* flyr som en ørn og brer vingene ut over Moab.
41. Byene blir inntatt, borgene blir stormet. På den dagen blir Moabs kjemper til mote som en kvinne i barnsnød.
42. Moab blir ødelagt, og er ikke lenger et folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
43. Gru og grav og garn over deg, du Moabs innbygger, sier Herren.
44. Den som flykter for det grufulle, skal falle ned i graven, og den som kommer seg opp av graven, skal bli fanget i garnet. For jeg lar hjemsøkelsens år komme over Moab, sier Herren.
45. I Hesjbons skygge står flyktninger uten kraft. For det farer ild ut fra Hesjbon og en lue fra Sihon, den fortærer Moabs kinn og ufredsættens isse.