35. Jeg utrydder av Moab, sier Herren, hver den som stiger opp på en haug og brenner røkelse for sine guder.
36. Derfor klager mitt hjerte likesom fløyter over Moab. Mitt hjerte klager likesom fløyter over mennene i Kir-Heres, for den rikdom de har samlet, er gått til grunne.
37. Hvert hode er snauraket og hvert skjegg er klippet av. På alle hender er det flenger og om hoftene er det sekk.
38. På alle Moabs hustak og på hans gater er hele folket bare veklage. For jeg har knust Moab lik et kar som ingen bryr seg om, sier Herren.
39. Hvor forferdet han er, og hvor de hyler! Se hvordan Moab vender ryggen til! Hvor han er blitt til skamme! Moab blir til latter og til en forferdelse for alle dem som bor rundt omkring ham.
40. For så sier Herren: Se, han* flyr som en ørn og brer vingene ut over Moab.
41. Byene blir inntatt, borgene blir stormet. På den dagen blir Moabs kjemper til mote som en kvinne i barnsnød.
42. Moab blir ødelagt, og er ikke lenger et folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
43. Gru og grav og garn over deg, du Moabs innbygger, sier Herren.