18. Stig ned fra din herlighet og sett deg i et tørt land, du Dibons datter som bor i byen! For Moabs ødelegger stiger opp imot deg, han ødelegger dine festninger.
19. Still deg ved veien og se ut, du som bor i Aroer! Spør de flyktende og unnkomne, si: Hva har hendt?
20. Moab er blitt til skamme, for han er knust. Hyl og skrik! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt!
21. Dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahsa og over Mofa’at
22. og over Dibon og over Nebo og over Bet-Diblatajim
23. og over Kirjatajim og over Bet-Gamul og over Bet-Meon
24. og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, fjern og nær.
25. Moabs horn er avhogd, og hans arm er brukket, sier Herren.
26. Gjør ham drukken, fordi han har opphøyet seg mot Herren! Moab skal velte seg i sitt spy og bli til latter, han også.
27. Eller var ikke Israel til latter for deg? Eller er han grepet blant tyver, siden du rister på hodet hver gang du taler om ham?
28. Flykt fra byene og bo på fjellet, Moabs innbyggere. Bli lik duen som bygger rede ved kanten av en gapende kløft!
29. Vi har hørt om Moabs overmot, om hans storaktighet, hans hovmod, hans oppblåsthet og hans stolte hjerte.
30. Jeg kjenner hans overmot, sier Herren, og hans tomme skryt. Tomhet er det de har gjort.
31. Derfor jamrer jeg over Moab, over hele Moab klager jeg. Jeg må sukke over mennene i Kir-Heres.
32. Som Jaser gråter, gråter jeg over deg, du Sibmas vintre! Dine kvister gikk ut over havet, de nådde like til Jasers hav. Det kommer en ødelegger over din frukthøst og din vinhøst.
33. Glede og fryd blir borte fra den fruktbare marken og fra Moabs land. Jeg gjør ende på vinen i pressekarene. Ingen skal trå pressen med fryderop. Det lyder rop som ikke er fryderop.
34. Det lyder skrik fra Hesjbon til El’ale, ja helt til Jahas, fra Soar til Horonajim og til Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann blir til ørkener.
35. Jeg utrydder av Moab, sier Herren, hver den som stiger opp på en haug og brenner røkelse for sine guder.