16. Moabs undergang er nær, og hans ulykke kommer hastig.
17. Ha medynk med ham, alle dere som bor rundt omkring ham, og alle dere som kjenner hans navn! Si: Hvor knekket det er blitt, det sterke spiret, den herlige kongestaven!
18. Stig ned fra din herlighet og sett deg i et tørt land, du Dibons datter som bor i byen! For Moabs ødelegger stiger opp imot deg, han ødelegger dine festninger.
19. Still deg ved veien og se ut, du som bor i Aroer! Spør de flyktende og unnkomne, si: Hva har hendt?
20. Moab er blitt til skamme, for han er knust. Hyl og skrik! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt!
21. Dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahsa og over Mofa’at
22. og over Dibon og over Nebo og over Bet-Diblatajim
23. og over Kirjatajim og over Bet-Gamul og over Bet-Meon
24. og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, fjern og nær.
25. Moabs horn er avhogd, og hans arm er brukket, sier Herren.
26. Gjør ham drukken, fordi han har opphøyet seg mot Herren! Moab skal velte seg i sitt spy og bli til latter, han også.