13. Jeg vil hjemsøke dem som bor i landet Egypt, slik som jeg hjemsøkte Jerusalem med sverd, med hunger og med pest.
14. Av dem som er blitt tilbake av Juda, av dem som er kommet for å bo der i landet Egypt, skal ingen slippe unna og ingen bli igjen. Ingen kommer tilbake til Juda land, som de stunder etter å komme tilbake til for å bo der. For ingen skal komme tilbake igjen, uten noen få flyktninger.
15. Men alle de mennene som visste at deres kvinner brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som sto der i en stor flokk, og hele folket som bodde i landet Egypt, i Patros, de svarte Jeremia og sa:
16. Vi vil ikke høre på deg i det du har talt til oss i Herrens navn,
17. men vi vil gjøre alt det som vi har lovt med vår munn. Vi vil brenne røkelse for Himmeldronningen og utøse drikkoffer for henne, slik som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre høvdinger, i Judas byer og på Jerusalems gater. Da ble vi mettet med brød, og det gikk oss vel, og ingen ulykke rammet oss.
18. Men fra den tid vi holdt opp med å brenne røkelse for Himmeldronningen og utøse drikkoffer for henne, har vi manglet alt. Og ved sverd og hunger er vi omkommet.
19. Når vi brente røkelse for Himmeldronningen og utøste drikkoffer for henne, mon det da var uten våre menns vitende og vilje at vi laget kake for henne og dyrket henne og utøste drikkoffer for henne?
20. Da sa Jeremia til hele folket, til mennene og til kvinnene og til alt folket som hadde svart ham:
21. Når dere brente røkelse i Judas byer og på Jerusalems gater, dere og fedrene deres, kongene og høvdingene og landets folk, har ikke Herren husket det, så det gikk ham til hjertet?
22. Herren kunne ikke tåle det lenger for deres onde gjerningers skyld, på grunn av de motbydelige gjerningene som dere gjorde. Og så ble deres land til en ruin og en ødemark og en forbannelse, så ingen bor der, slik en kan se det på denne dag.