1. Dette er det ordet som kom til Jeremia om alle de jødene som bodde i landet Egypt, dem som bodde i Migdol og i Tahpanhes og i Memfis og i landet Patros:
2. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den ulykke jeg har latt komme over Jerusalem og over alle Judas byer. Se, nå ligger de i ruiner, og det er ingen som bor i dem,
3. på grunn av det onde som de gjorde, så de vakte min harme, da de gikk av sted og brente røkelse og dyrket andre guder, som verken de eller dere eller fedrene deres har kjent.
4. Jeg sendte alle mine tjenere, profetene, til dere tidlig og sent og sa: Gjør ikke denne motbydelige ting som jeg hater!
5. Men de hørte ikke og la ikke øret til, så de vendte om fra sin ondskap og holdt opp med å brenne røkelse for andre guder.
6. Da ble min harme og vrede utøst, og den brant i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble til de ødslige ruinene som en kan se på denne dag.
7. Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor en ondskap mot dere selv, så mann og kvinne, barn og diebarn blir utryddet av Judas folk, så det ikke blir noen rest igjen av dere?
8. Hvorfor vekker dere min harme ved deres henders gjerninger, ved å brenne røkelse for andre guder i landet Egypt, dit dere har dratt for å bo? Dere vil ødelegge dere selv, og bli til en forbannelse og til spott blant alle jordens folkeslag.
9. Har dere glemt deres fedres onde gjerninger og Judas kongers onde gjerninger og dets kvinners onde gjerninger og deres egne onde gjerninger, og deres kvinners onde gjerninger, det de gjorde i Juda land og på Jerusalems gater?
10. Til denne dag er de ikke blitt ydmyket. De frykter ikke og lever ikke etter min lov og mine bud, som jeg har lagt fram for dere og fedrene deres.
11. Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vender mitt åsyn mot dere til det onde, og jeg vil utrydde hele Juda.
12. Jeg vil ta dem som er blitt igjen av Juda, de som satte seg fore å dra til landet Egypt for å bo der, og de skal alle omkomme, i landet Egypt skal de falle. Ved sverd og ved hunger skal de omkomme. Både små og store skal dø ved sverd og ved hunger, og de skal bli til en ed, til en forferdelse og en forbannelse og til spott.