12. Jeg vil vise barmhjertighet mot dere, slik at han forbarmer seg over dere og lar dere vende tilbake til deres land.
13. Men dersom dere sier: Vi vil ikke bli i dette landet! - og ikke lyder Herrens, deres Guds røst,
14. men sier: Nei, vi vil gå til landet Egypt, så vi kan slippe å se krig og høre hornets klang og hungre etter brød, og der vil vi bli,
15. - så hør nå Herrens ord, dere som er igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere setter dere fore å dra til Egypt, og dere drar dit for å bo der,
16. da skal sverdet som dere frykter for, nå dere der i landet Egypt, og sulten som dere frykter for, skal følge dere i hælene der i Egypt, og der skal dere dø.
17. Alle de menn som har satt seg fore å dra til Egypt for å bo der, skal dø ved sverd, hunger og pest, og ingen av dem skal bli igjen og slippe fra den ulykken som jeg lar komme over dem.
18. For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli utøst over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til en ed og til en forferdelse og en forbannelse og til spott, og dere skal ikke få se dette stedet igjen.
19. Herren har talt til dere, dere som er blitt igjen av Juda: Dra ikke til Egypt! Dere skal vite at jeg har advart dere i dag.
20. For dere narrer dere selv og setter livet på spill. Dere har jo selv sendt meg til Herren deres Gud og sagt: Be for oss til Herren vår Gud og forkynn oss alt det Herren vår Gud sier, og vi vil gjøre det.
21. Jeg har forkynt dere det i dag. Men dere har ikke hørt på Herrens, deres Guds røst, og på alt det som han sendte meg for å si dere.
22. Så skal dere nå vite at dere skal dø ved sverd, hunger og pest på det stedet som dere inderlig lengter etter å komme til for å bo der.