6. Løft opp banner bort imot Sion, flytt bort, stans ikke! Jeg lar ulykke komme fra nord og stor ødeleggelse.
7. En løve har reist seg fra sitt kratt, han som ødelegger folkene, har brutt opp, har dratt ut fra sitt hjem for å gjøre ditt land til en ørken. Dine byer skal ødelegges, så ingen bor der.
8. Derfor, bind opp om dere med sekk, klag og skrik! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
9. På den dagen, sier Herren, skal kongens forstand og høvdingenes forstand svikte, og prestene skal forferdes og profetene bli fylt av redsel.
10. Da sa jeg: Å, Herre Herre! Sannelig, ille har du sveket dette folket og Jerusalem, da du sa: Dere skal få fred! Og nå er sverdet trengt inn i sjelen.
11. På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: En brennende vind fra de nakne haugene i ørkenen blåser mot mitt folks datter. Det er ikke en vind til å kaste eller rense korn med.
12. Nei, en sterkere vind lar jeg komme. Nå vil også jeg avsi dom over dem.
13. Se, som skyer drar han* opp, og som stormvind er hans vogner. Hans hester er lettere enn ørner. Ve oss, vi er ødelagt.