1. Dersom du vil vende om, Israel, så vend tilbake til meg, sier Herren. Og dersom du tar dine styggedommer bort fra mitt åsyn, skal du ikke vanke hjemløs om.
2. Dersom du sverger: Så sant Herren lever! - i sannhet, med rett og rettferdighet, da skal hedningefolk velsigne seg i ham og rose seg av ham.
3. For så sier Herren til Judas menn og til Jerusalem: Bryt dere nytt land og så ikke blant torner!
4. Omskjær dere for Herren og ta bort hjertets forhud, Judas menn og Jerusalems innbyggere! Ellers skal min harme fare ut som ild og brenne, uten at noen slokker, for deres onde gjerningers skyld.
5. Forkynn det i Juda og kunngjør det i Jerusalem og si: Blås i horn i landet! Rop ut med full røst og si: Samle dere og la oss gå inn i de befestede byene!
6. Løft opp banner bort imot Sion, flytt bort, stans ikke! Jeg lar ulykke komme fra nord og stor ødeleggelse.
7. En løve har reist seg fra sitt kratt, han som ødelegger folkene, har brutt opp, har dratt ut fra sitt hjem for å gjøre ditt land til en ørken. Dine byer skal ødelegges, så ingen bor der.
8. Derfor, bind opp om dere med sekk, klag og skrik! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
9. På den dagen, sier Herren, skal kongens forstand og høvdingenes forstand svikte, og prestene skal forferdes og profetene bli fylt av redsel.
10. Da sa jeg: Å, Herre Herre! Sannelig, ille har du sveket dette folket og Jerusalem, da du sa: Dere skal få fred! Og nå er sverdet trengt inn i sjelen.
11. På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: En brennende vind fra de nakne haugene i ørkenen blåser mot mitt folks datter. Det er ikke en vind til å kaste eller rense korn med.